Med sitt siste foodie-show fortsetter Donal Skehan å forkynne evangeliet om kvalitetsservering midt i det raske tempoet i moderne liv. Men kan han lære å bremse, og hva med ambisjonene hans om å komme tilbake til showbiz? Han snakker med Donal O’Donoghue.
Kort etter dette intervjuet innser jeg feilen min. Det har gått fem timer siden frokost, magen min knurrer, og Donal Skehan beskriver – i appetittvekkende detaljer – et av måltidene fra hans siste kulinariske eventyr, TV-programmet, Donals sanntidsoppskrifter.
Mens jeg mentalt noterer meg at jeg aldri mer skal intervjue en kokk på tom mage, spiser Donal selv ‘al desko’ og gumler på en rakett, skinke og agurksmørbrød. «Er det en «sanntidsoppskrift» (som alle ikke krever ovn)?»
Nei, bare den vanlige grip-og-gå-drivstoffet for å holde ham i gang gjennom noen hektiske uker, som har inkludert en ny livsstils-/husvaremerkelansering (Wind Shore), en matlagingsdemo på Ideal Home Show og forberedelse av hans neste bok, som er en spin-off av Oppskrifter i sanntidlaget for RTE av produksjonsselskapet hans, Appetite Media.
Den evig ungdommelige Skehan har stappet mye inn i sine 38 år. Når vi snakker av Zoom, er han hjemme i Howth, en nyoppusset 1930-tallshytte ikke langt fra barndomshjemmet hans, hvor han bor sammen med kona Sofie og deres to sønner, Noah (6) og Oliver (4). Bak ham er det hyller som stønner av bøker, mange av dem om matsaker.
«I de første årene av karrieren min bød Nigel Slaters karriere på litt trøst fordi her var noen som heller aldri så seg selv som en kokk, men som en matskribent,» sier han og plukker en kopi av Slater’s Spisealt om hurtigmat og en personlig favoritt, fra hyllen.
Skehan har selv gitt ut 10 bøker siden debuten i 2009, den prisvinnende Godt humør Food. «Se på dette,» sier han og vifter med en kopi med en ung gutt med babyansikt på omslaget. «Jeg ser ikke ut som den karen lenger.»
Likevel er energien og entusiasmen hans udemmet (som hans stilige sølvhårklipp) og gjenspeiles i bøker og TV-titler som Måltider på minutter og Spise. Bo. Gå. En gang i tiden, til tross for en familiehistorie innen matproduksjon og etter å ha snudd sin første pannekake i en alder av fire, så unge Donal Skehan på en karriere innen showbiz.
Han var en del av det kortvarige guttebandet Streetwize, fikk en kniv i Eurovision-glory i 2008 da Dustin the Turkey vant i National Song Contest og i 2009 ble han med i popbandet Industry, som hadde to hitsingler før han slo opp i 2010.
Da var Skehan en publisert matskribent, og helt siden har han vært på kulinarisk vei, dukket opp på amerikansk, britisk og irsk TV, publisert utallige bøker i tillegg til en million blogger og var med å grunnlegge Appetite Media. «Det er skjæringspunktet for Venn-diagrammet der du lager noe som folk elsker, men som også er sant for deg.»
Neste element på menyen er Donals sanntidsoppskrifter30 problemfrie prep-to-plate-kreasjoner og en smart idé for en TV-serie (boken og andre sesong er allerede i kø for 2025). I likhet med mange av Skehans bøker og TV-serier, inngår den i det svimlende tempoet i det moderne livet der praktisk mat er konge, og mange mennesker er bevæpnet med luftfrityrkokere eller saktekokere.
«Jeg har alltid vært overbevisst om hva som skjer med mat via det globale nettpublikummet, men det kommer alltid tilbake til det du brenner for,» sier han om et show som kan være mester for problemfri og rask, men også om kvalitetsprodukter. «Mitt eneste feiltrinn i den verdenen er at jeg jaget trendene litt for mye, og etter fem år med produksjon av nettvideoer uke ut, uke inn, tenkte jeg: «Jeg vil bare lage det jeg faktisk brenner for».»
Men andre lidenskaper ulmer fortsatt. I fjor var Skehan på audition for jobben som medvert Dans med stjerner etter Nicky Byrnes avgang. Og mens Doireann Ní Garrihy fikk spillejobben («kanskje jeg burde ha snublet henne på vei inn,» slår han sprekker) vekket det appetitten og «fikk meg til å tenke at det var på tide å gå ut bak kjøkkengardinen.»
Er det fortsatt slik? «Jeg liker alltid å ha noen strenger til sløyfen, og det trenger jeg for å skrape den kreative kløen», sier han, noe som også Appetite Media, som har produsert show for Nico Reynolds og Mark Moriarty, rommer. «En av mine ferdigheter er som TV-programleder, og jeg vet at jeg kan hoppe inn i den verdenen hvis muligheten byr seg,» sier han. «Det skjedde ikke med Dans med stjernene men jeg er åpen for det som måtte komme meg.»
Har han blitt kontaktet for å være en deltaker på DWTS? Jeg blir spurt hvert år, sier han. «Jeg ville elske å gjøre showet, spesielt siden jeg gjorde pantomime helt tilbake i slutten av tenårene og vet hvor gøy det kan være, men jeg har rett og slett ikke tid til å gjøre det. Jeg ville blitt for besatt hvis Jeg gjorde det, forestilte meg at jeg kunne bli en profesjonell danser og alt det andre, men jeg skal ikke ta på meg paljetter akkurat nå.
Han er en god venn av DWTS dommer, Arthur Gourounlian, etter å ha opptrådt sammen med Gourounlians mann, Brian Dowling, i en pantomimeproduksjon fra 2009 av Peter Pan (han var selvfølgelig Peter Pan mens Dowling var Captain Hook).
Senere, da Skehan og familien dro til LA i 2014, var Brian og Arthur naboer. «Vi var nybakte foreldre og veldig alene, og Arthur og Brian fikk oss ut av mange hull mens vi var der borte,» sier Skehan som er gudfar til parets datter, Blu.
Forrige gang vi møtte, leide Skehan en palasslignende bolig med utsikt over Irskehavet i et stilig Dublin-nabolag etter et fem års opphold i Los Angeles. Det var også en hektisk eks-pat-tid som falt sammen med fødselen av barna hans, en global pandemi og poding for arbeid. Etter hvert tok de opp pinner til Irland – også mye nærmere Sofies familie i Sverige – og fant etter noen få år til slutt sitt evige (foreløpig – Skehan er en mann i konstant bevegelse) hjem.
«Dette er en liten liten hytte, men det er et drømmested for oss,» sier han. «Etter å ha beveget seg mye de siste årene, var det som å komme opp for luft med strukturen i skolen og familiens påtrengende rutine. Kanskje LA kan være med i pensjonisttilværelsen, men vi er på rett sted akkurat nå.»
Likevel fortsetter platene å snurre, slik at han er nøye med å holde øye med sin mentale helse, noe vi har snakket om tidligere. «Det er alltid der og forsvinner ikke, men jeg tror det ligger i min personlighet å gjøre meg selv så travel som mulig,» sier han nå.
«Mamma og pappa hadde alltid sin egen virksomhet, matprodusenter som lager quicher og paier og alle mulige ting, og jeg vokste opp med det, og visste at hvis vi fikk en telefon på høytider, ville far måtte svare på det. Han ville ofte være oppe klokken 04.00, og når vi kom fra skolen kunne det være å ta imot bestillinger på mat ved kjøkkenbordet, men jeg er også veldig oppmerksom på min mentale helse. I dag var den første pausen etter to uker med intenst arbeid uten stans, og så gikk jeg ut på tur.»
Etter døden til den tidligere boybandstjernen Liam Payne, har det vært mye snakk om presset på boybandmedlemmer. I løpet av sin tid med Streetwize og popbandet Industry (to irske nr. 1-singler i 2009), fikk Skehan en kort smakebit på dette. «Vi var absolutt ikke One Direction, men jeg fikk et glimt av hva som skjer i de tidlige stadiene av suksess i det boyband-området,» sier han.
«Folk har sagt at det er giftig, og jeg er helt enig i det: du er lovet sol, måne og stjerner i veldig ung alder. Jeg var bare i den verden i begynnelsen og så aldri den overveldende suksessen, men jeg kan forestille meg hva den kan gjøre.
«Men jeg tror at det også har vært for mye samtale om hva som skjedde med Liam Payne, så det er en viss verdighet som må opprettholdes rundt det som var en forferdelig tragedie. Til syvende og sist må det være en større omsorgsplikt for de voksne i bedriften som bruker disse unge menneskene for deres talent og utseende.»
Men for Donal Skehan må showet – og boken og merkevaren – fortsette. «Det handler om å opprettholde karrieren i lang tid. Hvis dette ansiktet blir enda mer rynkete og grått (hvem tuller han?), er det alltid Wind Shore Goods, som kan stå av seg selv.
«Jeg er alltid bevisst på hva som kommer videre.» I likhet med Jamie Oliver og andre, har Skehan lenge inkorporert familien sin i bøkene, TV-programmene og sosiale medier. Bekymrer han seg for å overeksponere dem? «Det er alltid en pågående diskusjon med Sofie og meg selv,» sier han. «Vi vil alltid være oppmerksomme på den eksponeringen, aldri vise noe som er for pinlig eller for personlig. Noah trekker seg nå tilbake og sier at han ikke vil være med i det siste TV-programmet. Kanskje når han er 16, vil Noah saksøke meg for å inkludere meg i alle de bøkene og showene.»
