I det moderne arbeidslivet har hjemmekontor blitt en stadig mer utbredt praksis. Vitenskapelig forskning viser nå at denne arbeidsformen ikke bare er praktisk, men kan faktisk øke arbeidstakernes livskvalitet. En banebrytende studie fra University of South Australia har fulgt australske arbeidstakere over en fireårsperiode, og resultatene er entydige: å jobbe hjemmefra gjør oss lykkeligere.
Fjernarbeidets positive effekter på velvære og helse
Den australske langtidsstudien, som startet før pandemien, gir et unikt innblikk i hvordan hjemmekontor påvirker vår livskvalitet over tid. Forskerne har observert flere bemerkelsesvertdige endringer i arbeidstakernes vaner og velvære når de jobber hjemmefra. En av de mest markante forbedringene er knyttet til søvnkvalitet.
Arbeidstakere som jobber hjemmefra sover i gjennomsnitt nesten en halvtime mer per natt. Denne økningen i søvnmengde har direkte positive konsekvenser for både fysisk og mental helse. Før pandemien brukte gjennomsnittlige australiere omtrent 4,5 timer ukentlig på arbeidsreiser. Forskningen påpeker at denne pendlertiden ofte er forbundet med dårligere psykisk helse og en svekket oppfatning av egen helsesituasjon.
Matvanene endres også når kjøkkenet er bare noen skritt unna arbeidsplassen. Til tross for bekymringer om økt småspising, viser studien en dypere trend mot sunnere kostholdsvalg. Hjemmearbeidere spiser mer grønnsaker, frukt og meieriprodukter, og lager oftere hjemmelagde måltider. Dette tyder på en økt bevissthet rundt matkvalitet når arbeidstakere får muligheten til å tilberede egne måltider i hjemlige omgivelser.
Interessant nok ble det observert en liten økning i alkoholkonsum i begynnelsen av overgangen til hjemmekontor, men den generelle trenden peker mot en betydelig forbedring i overordnet velvære. Dette understreker at fordelene ved fjernarbeid langt overstiger eventuelle mindre negative bivirkninger.
Tidsbesparelse og livskvalitet ved fjernarbeid
En av de mest åpenbare fordelene ved hjemmekontor er elimineringen av daglige pendlerturer. Studien fremhever at den frigjorte tiden blir investert på forskjellige måter som kan øke livskvaliteten betydelig. Noe tid går til mer arbeid, mens en annen del dedikeres til familieforpliktelser eller omsorg for andre.
Særlig interessant er det at omtrent en tredjedel av den frigjorte tiden blir allokert til fritidsaktiviteter. Forskerne påpeker at «ved å vie mer tid til fritid når man jobber hjemmefra, skapes flere muligheter for fysisk aktivitet og mindre stillesitting.» Dette representerer en vesentlig forbedring i balansen mellom arbeid og privatliv.
Sammenlignbare studier fra Spania antyder at fjernarbeidere kan vinne opptil ti ekstra fridager årlig. Denne tidsgevinsten tillater arbeidstakere å investere i personlig velvære, sosiale relasjoner og hobbyer, noe som direkte bidrar til økt lykke og tilfredshet.
Ikke overraskende rapporterer ansatte som jobber fulltid hjemmefra eller i en hybridmodell høyere jobbtilfredshet og velvære. Dette bekrefter den økende etterspørselen etter større fleksibilitet og autonomi i styringen av yrkesaktiviteten. Den reduserte eksponeringen for stressende pendlersituasjoner og kontormiljøer kan dessuten bidra til færre sykedager og bedre langsiktig helse.
Produktivitet og teamsamhold i den digitale arbeidshverdagen
Overgangen til hjemmekontor har ikke vært uten utfordringer og spørsmål, særlig når det gjelder produktivitet og opprettholdelse av sosiale bånd. Produktivitet ved fjernarbeid har lenge vært et omdiskutert tema. Mens noen ledere uttrykker bekymring for ytelsesfall, kanskje på grunn av manglende tilsyn, antyder den australske studien, støttet av annen forskning, at faglig ytelse og produktivitet opprettholdes og til og med forbedres når ansatte jobber hjemmefra.
Et avgjørende punkt som fremkommer av studien er forskjellen mellom pålagt og selvvalgt hjemmekontor. Når hjemmearbeid påtvinges, som under strenge nedstengninger, kan mental helse og velvære lide. Når individer derimot velger å jobbe hjemmefra, har deres velvære en tendens til å forbedres betydelig. Denne positive effekten forsterkes ytterligere når ansatte nyter støtte fra kolleger og bedriften.
Bekymringer vedrørende teamsamhold, sosiale bånd på arbeidsplassen og karrieremuligheter består. Selv om tilkoblingen mellom kolleger er vanskeligere å reprodusere på avstand, demper studien disse bekymringene ved å understreke stabiliteten, og til og med forbedringen, i ytelse.
Eksperter antyder også at påstander om produktivitetstap noen ganger kan maskere en mangel på nye ledelsesmetoder tilpasset fjernarbeid. I en digital arbeidshverdag kreves det nye tilnærminger til teamledelse og kommunikasjon for å sikre at alle medlemmer føler seg inkludert og verdsatt, uavhengig av deres fysiske plassering.
Mot en ny arbeidsfilosofi for fremtiden
Funnene fra denne flerårige studien oppfordrer til en bredere refleksjon rundt arbeidsorganisering. Hjemmekontor fremstår ikke som en universalløsning eller en modell som passer alle situasjoner. Det viser seg heller å være et verdifullt alternativ blant flere, som kan bidra til et bedre, mer inkluderende og fleksibelt arbeidsmiljø.
Forskerne konkluderer med at vår tilnærming til arbeid må utvikle seg og omfavne mangfoldet av behov og livsstiler. Det handler mindre om å sette kontorarbeid opp mot fjernarbeid, og mer om å skape skreddersydde løsninger som gagner både ansatte og fremtidsrettede virksomheter.
Denne vitenskapelige bekreftelsen på hjemmekontorets positive effekter kommer på et viktig tidspunkt, ettersom mange organisasjoner revurderer sine arbeidsmodeller etter pandemien. Data fra denne langtidsstudien gir verdifull innsikt for beslutningstakere som ønsker å maksimere både produktivitet og medarbeidertilfredshet i en raskt skiftende arbeidsverden.
https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0248008
