Selv om det å være i offentligheten til tider er et tveegget sverd, er Davy Fitzgerald utrolig stolt av hva Irlands sprekeste familie – et show han var med på å lage – har oppnådd. Han snakker med Darragh McManus når den nye serien starter denne uken.
Davy Fitzgerald har en regel for livet, en enkel en, men en vi alle kan ha nytte av.
«Jeg hater å forhåndsdømme folk,» sier han, «og jeg kommer aldri til å dømme noen før jeg møter dem og kjenner dem selv. Jeg vil ikke ta andres meninger eller hva jeg ser av noen på TV. Jeg spør alltid meg selv, er det den virkelige personen? Jeg har lært å ikke dømme folk før jeg virkelig kjenner inn og ut av dem.»
En gang var han kjent som en Clare-hurlinglegende (spiller og manager). I disse dager er Davy Fitz bedre kjent som medskaper og coach på det langvarige TV-showet, Irlands sprekeste familienå tilbake for sin 13. sesong.
Å være i offentligheten får folk til å føle at de kjenner noen og kan, vel, dømme dem. Men det du ser av Davy på TV eller patruljerer på sidelinjen som Antrim-slengsjef, er ikke nødvendigvis den fulle sannheten.
Når det gjelder ledelsesstilen hans, for eksempel, sier Davy: «Mange mennesker ville tro at jeg bare klarte team ved å brøle og rope til dem. Det kunne ikke være lenger fra sannheten. Det ville ikke fungere uansett, for en ting. Nei, jeg prøver mitt beste for å finne ut av den enkelte personen og hva de trenger fra meg som trener, for å få det beste ut av dem. Vi er ikke trener.»
Manager-stereotypen er også av en supersikker, til og med cocky person som tar ansvar. I virkeligheten sier Davy: «Jeg synes det er vanskelig å se meg selv på skjermen i noe som helst. Jeg ville kranglet litt!»
Som barn på skolen husker han at han var «riktig, veldig sjenert, og sa ingenting. Ville ikke bli stilt et spørsmål. Bare kom deg ut av skolen og kom deg hjem. Jeg ville fortsatt være sånn til en viss grad.»
Likevel beskriver han seg selv som en scrapper som «alltid ville ha stått opp for meg selv, og kjempet for alt jeg kan. Det er bare sånn jeg er, og jeg tror ikke jeg kommer til å forandre meg for mye».
Davy er sterkt beskyttende overfor familien sin.
«Meg og familien min går gjennom livets gode og vonde, det samme som alle andre,» sier han. «Noen av tingene som ville ha skjedd de siste årene med faren min (tidligere Clare GAA-sekretær, Pat Fitzgerald), misbruk på sosiale medier, fant jeg det veldig vanskelig å ta. Nå har jeg blitt flinkere til å gi slipp på det – selv om det heller ikke burde være akseptabelt.
«Er vi alle perfekte? Nei. Gjør vi feil? Det gjør vi. Har jeg gjort feil? Har jeg noen av familien min? 100%. Men sånn er livet, og aksept er en del av det.»
Sønnen Colm (28) fikk i sommer en betinget dom for å ha stjålet fra arbeidsgiveren sin for å brødfø en spilleavhengighet*. Davy sier nå, «Han gjorde en feil, og det var på ham. Men ble det hele forstørret fordi han er sønnen min? Ja. Han måtte håndtere noen ekstra ting, og jeg følte at det var min feil. Han vet at han gjorde en feil, men jeg er fortsatt stolt som et slag av ham.
«Jeg vil ikke gjemme meg unna det, og han vil ikke gjemme seg unna. Det er vanlig nå; han ble avhengig av gambling, og visse ting skjedde. Det var ikke lett; visse karer var gale etter å misbruke ham, og jeg syntes synd på ham fordi jeg vet at det sannsynligvis var meg de var ute etter.»
Det var urettferdig, foreslår jeg. «Det er det, men du kommer til å ha det når du er i offentlighetens øyne. Folk prøver å fremstille deg på en bestemt måte, og det er ingenting du kan gjøre med det. Jeg aksepterer ikke at du er «fair game» eller noe sånt, men det er der og du må forholde deg til det. Ingen vits å gråte over det. Når menneskene jeg kjenner er det aller viktigste, er det.»
La oss snakke om lykkeligere ting: spesifikt TV-suksessen til Irlands sprekeste familie. Forestilte han seg at showet han skapte i 2011 sammen med den Shannon-baserte hendelsesproffen James Sexton fortsatt ville være i gang, med spin-offs for kjendiser og formatet solgt til utlandet?
Han tenker tilbake: «Jeg husker at jeg møtte RTÉ for å pitche det, og ble fortalt på forhånd at vi sannsynligvis ville få 10 eller 15 minutter. Meg selv og James var der i to timer. Fyren fra RTÉ elsket det absolutt. Selv om de sa i starten: ‘Hvis du får ett eller to år ut av dette, vil du klare deg bra’. Vi er fortsatt her i 12 år.
«Det gjør meg så stolt. Dette er irsk, dette er vårt eget og det selges i forskjellige land. Jeg må kreditere produksjonsselskapene: de har vært i toppklasse i hvordan de behandler alle.
«Før kjente folk meg fra kasting. Nå ville 90 % av folk som hadde kommet til meg assosiere meg med Den sprekeste familien.»
Showet er filmet om sommeren i en intens aktivitet. Davy snakker med entusiasme om å være «oppe i halv seks, på settet til syv, og du kommer kanskje ikke derfra før åtte eller ni om kvelden. Men jeg elsker det. Produksjonsteamet, kamerafolk, lydfolk, løpere, alle som jobber sammen – jeg elsker det. Jeg ser frem til å lage dette showet hvert år.»
2025-iterasjonen har noen endringer: sammen med veteran-trenerne Davy, Anna Geary og Donncha O’Callaghan, er det tre nybegynnere som utfordrer de store hundene: åtte ganger All-Ireland-vinner Michael Darragh MacAuley, svømmeren Ellen Keane og eks-rugby-proffen Andrew Trimble.
Davy sier: «Jeg vet ikke om vi trengte å endre det. Det vi gjorde gikk veldig bra. Det var mer, «Kan vi gå til et annet nivå her?» Produksjonsteamet utfordrer alltid seg selv til å bli bedre. Jeg tror de oppnådde det med det nye formatet, nye trenere, nye arrangementer.
«Det er mer press på deg som trener. Folk som ser på hjemme tror kanskje at det bare er TV, litt craic, men det er faktisk veldig konkurransedyktig. Hvis du er trener, vil du ikke gå tidlig ut. Du vil være med så lenge du kan.»
Noe av det beste med IFF er hvordan det involverer flere generasjoner. Dette var viktig for Davy fra showets begynnelse.
«Det var enormt for oss. Unge, middelaldrende, eldre mennesker: vi ønsket å inkludere hele partiet som konkurrenter og seere. Jeg tror det er grunnen til at showet fungerer så bra.
«Hvor mange programmer kan alle, fra barn til eldre, sette seg ned og se sammen? Vi har folk som konkurrerer som er i alle alderskategorier. Jeg har sett mødre og fedre sette seg ut der, de er kanskje ikke de sprekeste, men ønsker å gjøre dette for barna sine. Jeg elsker det, det er en spesiell og unik ting.»
Han føler seg ansvarlig for sine IFF-familier, og sa: «Dere prøver å være best mulig for dem. De legger seg selv der ute, går på nasjonal TV i en konkurranse, noe som ikke er lett. Men jeg tror familiene får mye ut av det, spesielt tiden de tilbringer sammen. Å gjøre noe med mamma eller pappa, eller barna dine, det skjer ikke for ofte.
«Og seerne kommer virkelig til å forholde seg til årets familier. Noen er store craic, noen er roligere, men alle er der for å gjøre sitt beste. Dette showet setter folk utenfor komfortsonen deres, og så finner de ut hvordan de reagerer på motgang.
«Jeg sier alltid, ikke gjem deg, vær i live. Den enkle tingen å gjøre er å ikke gjøre det. Men livet handler om å gå ut der, ta risiko. Å mislykkes er viktigere enn å lykkes noen ganger. Å feile og gjøre feil, det er en del av livet. Ingen av oss er perfekte. Det være seg i GAA-ledelsen eller andre steder, jeg har gjort feil i stor grad. Men du prøver og lærer av.»
* Hvis du har blitt berørt av problemer tatt opp i denne historien, vennligst besøk: www.rte.ie/helplines.
