Miljøkrisen i Ghana avslører sjokkerende mengder britisk klesavfall. En ny undersøkelse viser at tonn med kasserte klær fra kjente britiske motemerker havner i beskyttede våtmarksområder. Dette problemet vokser raskt og skaper alvorlige konsekvenser for både miljøet og lokalbefolkningen. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan britisk moteindustri bidrar til miljøskader i Ghana, og hvilke tiltak som må iverksettes for å bekjempe denne ødeleggende praksisen.
Britiske merker og miljøødeleggelse i Ghanas våtmarker
En omfattende undersøkelse gjennomført av Unearthed og Greenpeace Africa har avdekket at kasserte plagg fra populære britiske merkevarer som Marks & Spencer, George fra Asda og Next dumpes i Densu Delta-våtmarken. Dette naturreservatet nær Accra i Ghana er beskyttet under internasjonale avtaler, men lider nå under vekten av ulovlig dumpet tekstilavfall.
Storbritannia eksporterte over 62 800 tonn tekstilavfall til Ghana i 2024, noe som gjør landet til den største eksportøren av brukte klær til Ghana. Det sjokkerende faktum er at nesten 40 prosent av disse plaggene er ubrukelige og ender opp som søppel i sårbare økosystemer. Klær fra andre internasjonale merker som Zara, H&M og Primark har også blitt funnet oppstablet langs elvebredder i nærheten.
Denne systematiske forsømmelsen fra moteselskapenes side viser en åpenbar mangel på miljøansvar. Mens merkene markedsfører seg med bærekraftige initiativ i hjemmemarkedene, bidrar deres forretningsmodell til alvorlige miljøskader tusenvis av kilometer unna. Tekstilavfallet inneholder syntetiske fibre som polyester og nylon, som frigjør mikroplast og skadelige kjemikalier som PFAS i miljøet.
Densu Delta-våtmarken støtter skjøre økosystemer som mangroveskog, våtmarker og saltsletter. Området er hjem til over 50 fuglearter og truede havskilpadder som olivenskildpadde, lærskildpadde og grønn skilpadde. Det økende tekstilavfallet truer dette biologiske mangfoldet direkte og skaper uopprettelige skader på økosystemet.
Ghana: episenteret for global tekstilavfallsdumping
Hver uke mottar Ghana omtrent 16,5 millioner brukte plagg, hovedsakelig fra den nordlige halvkule. Dette enorme volumet har skapt en uholdbar situasjon for landets avfallshåndtering. Kpone-søppelfyllingen, som ble etablert i 2013 med finansiering fra Verdensbanken og forventet å vare i 10 år, kollapset etter bare 5 år på grunn av den overveldende tilstrømningen av tekstilavfall.
I 2019 forårsaket syntetiske fibre i de dumpede klærne en massiv brann som raste i åtte måneder og frigjorde skadelige forurensende stoffer i luften. Dette illustrerer de akutte farene ved ukontrollert tekstilavfall. Med offisielle søppelfyllinger overbelastet, har uformelle dumpingplasser dukket opp – inkludert to innenfor Ramsar-registrerte Densu Delta og en annen i elvens øvre basseng.
Disse uregulerte dumpingplassene mangler enhver form for inneslutning eller forurensningskontroll, noe som gjør dem til arnesteder for miljømessig forfall. Problemet forverres av mangelen på effektiv regulering og kontroll av den internasjonale handelen med brukte klær. Mens eksportørene hevder å sende brukbare plagg for videresalg, viser realiteten at en betydelig andel er ubrukelig avfall.
Lokale fiskere har lagt merke til en kraftig nedgang i fiskebestandene. De bruker timer på å løsne plast og klær fra nettene sine, og rapporterer at elvens vann har endret farge og lukt – noe som gjør det uegnet for drikking eller vanning. Dette påvirker ikke bare økosystemet, men også levebrødet til lokalsamfunnene som er avhengige av disse naturressursene.
Miljømessige og menneskelige konsekvenser av tekstilavfall
De økologiske konsekvensene av tekstilavfall i Ghanas våtmarker er omfattende og alvorlige. Greenpeace Africa fant at 90 prosent av tekstilavfallet inneholder syntetiske fibre som polyester og nylon. Disse materialene brytes ikke ned naturlig, men fragmenteres til mikroplast som forurenser vannveier og jordsmonn i generasjoner.
Toksiner fra tekstilene akkumuleres i akvatisk liv og mennesker, og forårsaker fysisk skade, hormonelle forstyrrelser og langsiktige sykdommer. Brenning av kasserte klær, en vanlig praksis for å redusere avfallsvolum, forverrer luftkvaliteten ytterligere ved å øke giftige partikler i nærliggende samfunn. Dette skaper en dobbel belastning av forurensning – både i vann og luft.
Helsemessige konsekvenser for lokalbefolkningen inkluderer respiratoriske problemer, hudirritasjoner og økt risiko for kreft og andre alvorlige sykdommer. Barn er spesielt sårbare for disse miljøgiftene, og eksponering i ung alder kan føre til livslange helseproblemer. Denne krisen representerer derfor ikke bare en miljøutfordring, men også en betydelig folkehelsetrussel.
Våtmarker som Densu Delta spiller en avgjørende rolle i karbonlagring og klimaregulering. Når disse økosystemene skades av tekstilavfall, reduseres deres evne til å motvirke klimaendringer, noe som skaper en ond sirkel av miljøforringelse. Dette viser hvordan forbruksvaner i rike land direkte påvirker miljøet og klimaet globalt.
Veien mot bærekraftige løsninger og ansvarlig moteforbruk
For å bekjempe denne krisen kreves en omfattende tilnærming som involverer både produsenter, forbrukere, myndigheter og internasjonale organisasjoner. Strengere lovgivning om tekstileksport er nødvendig for å sikre at kun brukbare plagg eksporteres, og at mottakerlandene har infrastruktur til å håndtere dem forsvarlig.
Motebransjen må ta større ansvar for hele livssyklusen til produktene sine, inkludert avfallshåndtering. Dette innebærer å utvikle mer holdbare produkter, redusere overforbruk og implementere effektive returordninger. Sirkulære forretningsmodeller som fremmer gjenbruk, reparasjon og resirkulering kan transformere bransjen fra en stor forurenser til en modell for regenerasjon.
Forbrukere spiller også en viktig rolle gjennom sine kjøpsbeslutninger. Å velge kvalitet fremfor kvantitet, støtte etiske merker og forlenge plaggenes levetid gjennom riktig vedlikehold er viktige skritt. Bevisstgjøring om hvor kasserte klær faktisk ender opp kan motivere til mer bærekraftige forbruksmønstre.
Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å beskytte sårbare økosystemer som Densu Delta-våtmarken. Styrking av Ramsar-konvensjonen og andre miljøavtaler, sammen med økonomisk støtte til avfallshåndteringsinfrastruktur i utviklingsland, kan bidra til å reversere skadene og forhindre fremtidige kriser. Bare gjennom felles innsats kan vi bryte den destruktive syklusen av tekstilavfall og miljøødeleggelse.
